lørdag 30. juni 2012

Glede

Fritz Perls beskrev at vi kan få en eksplosjon i forbindelse med de ulike lagene som vi i gestaltteorien bruker til å beskrive en impasse.

Å føle glede kan beskrives på en rekke ulike måter, og det finnes mange introjekter som har sin opprinnelse i en følelse av at "jeg må føle glede..."

"Glede er en følelse som setter noen i en til­stand av lykke. Gleden er individuell. Hva som føles som glede for en person, føles ikke nødvendigvis som glede for andre personer.
Størrelsen av gledesfølelsen har ikke noe med «surhetsfølelsen» å gjøre, men er helt klart avhengig av personens følsomhet, og altså mer et temperamentsspørsmål som er forbundet med personlighetstrekkene. Noen har et stabilt følelsesliv uansett hva følelsen er, andre har et mer intensivt følelsesliv, og andre befiner seg et sted midt i mellom.
Mennesker som stort sett har et positivt livssyn føler seg ganske mye gladere enn mennesker som har et negativt livssyn."
-Wikipedia

Selvfølgelig kan vi føle glede i mange situasjoner der vi ikke har vært drevet mellom usikkerhet og flere polariteter, og som terapeut under utdanning prøver jeg å ha skrudd på awarenessen min og identifisere når og hvordan jeg føler glede.

Å kunne glede seg på andres vegne er et tegn på sosial kompetanse, og er gjerne en egenskap vi forbinder med personer som har varme personlighetstrekk. En person med disse egenskapene er gjerne sosialt aktiv, er pratsom, lett for å vise følelser og glede selv og oppfattes gjerne som omgjengelig. Dette er også egenskaper som peker mot ekstrovert oppførsel, der vi har vår awareness mot andre mennesker og kan få en gledesfølelse når de er med å opplever noe som gleder andre.

For min egen del, kan det være et hårfint skille mellom å glede seg på andres vegne og bli misunnelig på andres lykke. Dette kan være sterkt knyttet til livssituasjonen jeg har vært i, der jeg kanskje har vært misunnelig på andre par når jeg selv har vært i et dårlig forhold eller singel.

Det å finne glede i relasjon sammen med andre, er vel mye av det samme som å glede seg på vegne av andre - men i ulike situasjoner der man opplever ting sammen som et par, altså to personer og ikke nødvendigvis en partner, vil gledefølelsen være basert på samme hendelse, men de to individene vil føle gleden på sin egen subjektive måte. I grupper vil det samme fenomenet oppstå og her kan det være enda større differensiering mellom følelsene hver enkelt opplever.

Hvor ofte jeg er glad er et vanskelig spørsmål å besvare, for det å føle glede kan være så utrolig differensiert, samt at følelsen av glede gjerne kan oppleves sammen med andre følelser.
Et eksempel fra mitt eget liv som selger er at jeg kan føle en sitrende glede over å få en muntlig bekreftelse på et salg, men samtidig en bekymring for at prosessen med å skrive en kontrakt blir kronglete - nå som jeg har mer awareness rundt dette klarer jeg i større grad å identifisere at jeg kjenner glede, gjerne i form av en brusende følelse i hele kroppen, at tankene mine på en måte bobler som om jeg har en nyåpnet flaske med sjampanje i hodet og en lettsinnhet som gjør meg leken, jeg liker å fjolle litt, bevege meg og tulle med andre rundt meg. Denne umiddelbare lykkefølelsen som kommer av å føle glede gir seg gradvis, men jeg kan også oppleve at den blusser opp igjen når jeg forteller om min glede til andre. Her merker jeg fort om den personen jeg er i relasjon med evner å glede seg på mine vegne og vi kan bli stående å dele en form for gledesfølelse og fryde oss over min opplevelse sammen.

Mine erfaringer med å dele opplevelser av glede med andre gjør også at jeg blir oppmerksom når en person gjør dette med meg, da prøver jeg å skyve mine egne behov til side (bracket off) og ta meg fem minutter og "kjenne på" den boblende følelsen som jeg antar at den andre personen kjenner. Det spennende er jo å stille spørsmålet "hvordan kjenner du gleden?" til den andre personen og finne ut at rent fenomenologisk føler denne personen gleden på samme måte, eller forskjellig fra meg. Da kan jeg også kjenne etter selv og noen ganger finner jeg ut at det samme som relasjonen min forklarer skjer med meg. Skjer det da fordi personen forteller meg om det, eller skjer det fordi jeg ikke har kjent etter på den måten før.

Å oppleve glede i de tingene som skjer her og nå er viktig for meg, det gjør at jeg får bekreftelse på at mitt liv gir mening og at det faktisk finnes en rekke ting å glede seg over. Det er ofte at jeg fokuserer på utfordringer og problemer og ikke gir meg selv tid til å glede meg.

I noen terapeutsituasjoner der jeg har vært klient har det vært deilig å snakke om mine gleder i stedet for å fokusere på alle problemene jeg ellers bringer inn i rommet. Å kunne kjenne etter når jeg føler glede gjør at jeg enklere kan identifisere disse følelsene senere, selv når de ikke er like sterke.

I hjernen skjer det mye når vi gleder oss over noe, og ulike signalstoffer skilles ut som stimulerer de delene av hjernen som påvirker våre følelser. Det finnes mye forskning rundt dette med glede, det er ikke bare opplevelser satt i sammenheng med andre personer som stimulerer til glede - det kan også påvirkes av rusmidler, mat og drikke som vi får i oss, smak, lukt og berøring, samt selvfølgelig vår evne til å røre på oss og observere.

En viktig del av gestaltterapi er å kunne oppleve og sanse disse ulike impulsene, samt å idenfisere hva som rent fenomenologisk skjer med oss når vi opplever disse følelsene. Det handler også mye om polaritetene også, nemlig hva er det som skjer med meg når jeg ikke opplever glede?

Polaritetene til glede kan være minst like variable som den subjektive oppfattelsen av følelsen, og skal vi se på antonymet til glede vil dette være sorg eller trist kanskje? En polaritet trenger ikke å være den gramatiske beskrivelsen av det motsatte til en følelse, men det kan være den motsatte følelsen i den situasjonen. Polariteten til glede kan være å kjenne seg mislykket, ettertenksomhet, følelsesløs og mye annet. Det kan også oppstå flere polariteter, kanskje et vell av følelser farer igjennom hodet og kroppen vår?

Det sies at hvis vi skal oppleve sterk glede, må vi også ha opplevd sterke motpoler til dette, er motpolen å føle seg negativ - kan det være en øvelse å utforske og strekke grensene for hvor negative vi kan være, noe jeg selv ikke har opplevd i en terapisituasjon, ihvertfall ikke ved at jeg har tenkt på det. Tanken bak dette er da muligens at vi strekker strikken så lang sammen med klienten, vi utforsker negativiteten og lar klienten stå i det, og når klienten ønsker å deflektere graver vi oss sammen enda mer ned i skiten og lar det sorte og fæle være helt uutholdelig forferdelig, da vil klienten ønske å slippe denne følelsen, awarenessen vil føre til at denne følelsen av negativitet vil bli enklere å identifisere.

I starten av denne artikkelen har jeg skrevet om at det er en rekke introjekter som styres av en forventning til å føle glede.

For å ta tak i mitt eget eksempel på å føle glede over å få et salg - jeg kan kjenne på en forventning til at jeg bør kjenne mer glede over denne hendelsen enn jeg selv opplever at jeg gjør. Det kan også være slik at jeg tror andre forventer at jeg skal være glad fordi jeg har fått en aksept, men selv har jeg motstridene behov der jeg er redd for at ordren ikke skal bli formalisert i kontraktsperioden, usikker på om jeg og kunden har en felles forståelse for hva som skal bli levert og mye annet. Denne frykten er som oftest veldig reell, fordi det er ingen salg som er i boks før kontrakten er signert, og det er en stor risiko for at konflikter vil oppstå i prosessen med å skrive en kontrakt - men det bør (?) vel ikke utelukke at jeg kan tillate meg selv å juble litt, feire og være sinnsykt fornøyd med meg selv, eller?

Den intrapsykiske dialogen jeg har med meg selv gjør da at jeg hindrer meg selv i å føle denne gleden, det kan være et salg jeg har jobbet med i lange tider - og jeg har virkelig lagt sjelen min i det og brukt alle triks i boka for å komme ut som vinneren i konkurranse med flere andre bedrifter.

Ofte er jeg den største kritikeren til meg selv, og det er noe jeg arbeider med. Dette er ikke gjort på to uker, for det handler om mye mer enn bare det å føle glede. Det handler om å bygge opp en awareness rundt alt som skjer her og nå, og glede er bare en av mange følelser som oppstår - det handler også om å kunne se på ting som skjer på en fenomenologisk måte, samt å innse at jeg ofte trenger hjelp i denne prosessen. Gradvis blir jeg mer oppmerksom på disse tingene som skjer med meg i ulike situasjoner, og min kreative tilpassing gjør at jeg evner å reagere annerledes enn før. Det vil heller ikke si at jeg i hver situasjon vil oppleve mer av min egen glede, men at jeg også vil kunne føle mindre glede fordi jeg bli oppmerksom på alle mine polariteter og motstridende behov.

Det er pokker ikke så lett med denne awarenessen, det går ikke an å skru den av når du først har skjønt konseptet, men det er mye deiligere for meg å vite hva det er som skjer med meg og kunne endre mine adferdssmønstre enn å sose igjennom livet slik jeg gjorde tidligere. Vi har alle følelser, det er bare ikke alltid vi vet hvordan eller hvorfor de dukker opp.


tirsdag 26. juni 2012

Klar for klienter!

Det er en deilig følelse å kunne kalle meg selv Terapeut under utdanning, og jeg er glad for at de første to årene av utdannelsen er gjennomført. Studiet er virkelig noe jeg kan anbefale for andre som ønsker å utvide sin kunnskap om mennesker og kommunikasjon, jeg trodde min kompetanse rundt disse områdene var temmelig omfattende - og nå i etterkant kan jeg si med sikkerhet at jeg visste fint lite om hvordan vi mennesker er bygget, hvordan vi kommuniserer med hverandre og de ulike mekanismene vi bruker for å forholde oss til både omverdenen og oss selv.

Jeg har fremdeles to år igjen av studiet, så denne sommeren er jeg halvveis i dette studiet som påvirker meg selv og alle rundt meg på en måte jeg har vanskelig for å forklare. Det som mangler nå er en klient eller fem som jeg kan hjelpe.

Den siste uken har jeg sendt henvendelser til de fleste terapeutene som finnes i området rundt Lørenskog som jeg bor, en av utfordringene med å være fersk er at de praktiske detaljene rundt å ha klienter ikke er på plass. Det finnes endel terapeuter som praktiserer ut fra sitt eget hjem og andre kommer faktisk hjem til klienten. For min del så ville dette fungere temmelig dårlig, da jeg har full jobb ved siden av studiet og det er aktuelt å praktisere på ettermiddagen og kvelden.

Med tvillinger på under to år og en datter på ni som er hos oss halvparten av tiden, vil det ikke være praktisk mulig å jage disse ut når jeg skal ha en klient.

Derfor satte jeg meg ned med listen over godkjente terpeuter og sendte mails til de som har praksis i nærheten av meg. Tilbakemeldingene har vært veldig gode, og jeg har fått en rekke alternativer å velge mellom.

I dag var jeg i møte med Anita Randen som leder Din Klinikk på Strømmen, denne klinikken ligger midt i Strømsveien, med gode parkeringsmuligheter og en miks av ulike behandlere. Det finnes også et legesenter med en rekke forskjellige psykologer i etasjen under, så mulighetene for å få til et samarbeid med både leger og psykologer som har utfordringer med store mengder klienter og sin egen kapasitet er helt klart til stede.


Anita har holdt på i disse lokalene i mange år, og vi har blitt enige om at jeg skal leie et kontor hos hennes en fast ettermiddag/kveld i måneden. Så snart hun får tid og mulighet vil jeg profileres på deres nettsider som Gestaltterapeut under utdanning og hun vil profilere mine tjenester ovenfor de klientene hun og de andre behandlerne har.

Det kriblet i magen når jeg satte meg i bilen og tenkte over at jeg nå ikke har noen begrensninger rundt det å praktisere. Jeg har lov til det fra skolen, og jeg føler meg klar. Dessuten er det obligatorisk med veilledning igjennom skolen og skulle jeg få flere klienter enn 5, vil jeg kunne ta ekstra veilledning i tillegg.

I tillegg til det, har jeg også mulighet til å leie rom i Oslo ved Youngstorget. Dette stedet heter Unity og er perfekt for terapeuter som jobber ved siden av annet og ikke har mulighet til å leie et rom, men ønsker et sted de kan være på timesbasis. Jeg har selv gått hos en terapeut der og løsningen fungerte bra for meg som klient.

Det neste skrittet blir å lage en enkel brosjyre og få trykket opp denne så informasjonen om meg kan deles ut på Din Klinikk for de som er interessert. Jeg har også planer om å lage noen enkle visittkort, og det blir vel den formen for markedsføring jeg gjør til å begynne med.

Da er det bare å sitte og vente på den første henvendelsen og krysse fingrene for at det ikke drøyer alt for lenge...

søndag 17. juni 2012

Gestaltterapeut under utdanning

Da er min eksamen for 2 året gjennomført, og jeg kan nå starte å ta i mot klienter.

Tittelen min er Gestaltterapeut under utdanning, og jeg har mulighet til å praktisere.
På nåværende tidspunkt har jeg ikke noe eget lokale, men det finnes endel opsjoner som jeg skal sjekke ut. Siden jeg bor på Lørenskog, er det mest praktisk om klientene mine er fra Nedre Romerike eller Oslo - men ta gjerne kontakt hvis du bor i andre deler av landet også. Mine medstudenter trenger også klienter, og jeg formidler deg gjerne videre hvis du ønsker å oppsøke en terapeut.

Som terapeut under utdanning gjelder mer eller mindre de samme retningslinjene som når jeg er ferdigutdannet. Alt som skjer i terapirommet har jeg taushetsplikt om, og det vil ikke refereres til noen klientsituasjoner på denne bloggen. Jeg må gå i veilledning i regi av NGI, og antall veilledningstimer jeg må ha er avhengig av antallet klienter jeg har. Å ha veilledning er forøvrig et kriterie for å praktisere som godkjent terapeut senere også.

Jeg har en timepris på 400 kroner for 60 minutters terapi, etter min egen erfaring kan det også være aktuelt med 90 minutter terapi.

I utgangspunktet ønsker jeg kun å tilby individualterapi, ønsker dere parterapi vil jeg anbefale å ta kontakt med en annen terapeut inntil videre.

Jeg kan ikke være terapeut for personer som jeg allerede har en nær relasjon til, men er du usikker om dette kan du bare ta kontakt, så tar vi en prat om det.

søndag 10. juni 2012

2 år på gestaltterapeutstudiet

Nå nærmer det seg slutten på den andre terminen dette året, og jeg har skrevet min oppgave og levert den inn. Temaet mitt i år var hvordan min økte awareness påvirker min personlighetsfunksjon, noe jeg har vært opptatt av spesielt i månedene etter jul.

Dette med økt awareness er en naturlig konsekvens av å gå på studiet, og for de som går over til å praktisere vil dette være en prosess som pågår resten av livet. Jeg tror nok alle som fullfører eller eventuelt dropper ut av studiet underveis også har plukket med seg mye teori, men at de ikke nødvendigvis blir like integrert som for en person som har dette som en del av sitt virke.

Å ha økt awareness vil ikke si det samme som at man handler mer hensiktsmessig eller annerledes enn tidligere, men at du som person blir oppmerksom på hva som skjer med deg i disse situasjonene. Det er ikke alltid så hyggelig å erkjenne disse siden ved deg selv, noe jeg personlig kan skrive under på, men når du først har skrudd på awarenessen din - er det vanskelig å skru den av.

Jeg blir like engasjert, sint, trist, lei meg, sur, snill, omsorgsfull, likegyldig og dum som tidligere - men i større grad enn før blir jeg oppmerksom på mine følelser og tanker, samt hva disse gjør med meg. Det er ikke alltid jeg blir oppmerksom på det i situasjonen, men de som blir figur for meg senere, gjerne gjennom skam, anger, glede og sorg - og da tar jeg det gjerne opp under øvelser på skolen eller hos terapeuten min i etterkant.

Siste samling skal jeg fremføre noe som har med mitt tema å gjøre på en kreativ måte, og det blir spennende.