mandag 28. november 2011

Gruppeprosess

Gruppeprosessen på gestaltstudiet er en viktig del av læringsmetodikken ved NGI, og det finnes en rekke modeller og teorier på hvordan en gruppe utvikler seg over tid.

I dette blogginnlegget har jeg ikke tenkt å ta for meg noen typiske gestaltiske teorier rundt dette med gruppeprosess, men henviser til en mellomfagsoppgave skrevet av en student ved Norges Idrettshøyskole.

Det kan være verdt å lese artikkelen for seg selv, link til denne ligger nederst i denne bloggposten.

Tuckman (1965) har en modell som studenten beskriver, denne modellen går i 4 trinn.
Første delen av modellen beskrives som at deltagerne former gruppen. De prøver å bli kjent med hverandre og bruker mye energi på dette, de har ingen felles mål enda og kan gjerne tenke seg å jobbe alene. Likevel er de avhengige av å få støtte og guiding, de ulike medlemmene føler på hvor de er i gruppa og har med seg en ballast fra tidligere grupper som påvirker dem.

Andre del er en tøff periode, de mellommennesklige forholdene utforskes og settes på prøve, gruppa danner en rangordning med ulike ledere, det oppstår endel konflikter og gruppa polariseres.

Tredje del normaliserer gruppa seg, det dannes nye grunnregler og samarbeid oppstår.

Fjerde del består av at gruppa jobber godt sammen og er veldig produktiv - medlemmene er opptatt av å få oppgavene sine ferdige og gjøre de bra. En gruppeidentitet er dannet og medlemmene er stolte av å være med. De respekterer også sine sterke og svake sider.

I følge www.businessballs.com (se link under) er det flere steg i denne teorien. B. Tuckman kom med et femte steg i 1975, som vi kan kalle den avslutning - dette er stadiet da gruppa er ferdige med sine oppgaver og dette femte steget er en naturlig forlenging av fase fire. På engelsk kalles det Adjourning, som er en miks av ordene Deforming (deformere) og Mourning (sørge).

I dette stadiet vil gruppa kunne føle både stolthet over å vært igjennom noe sammen, samtidig som følelser rundt sorg og separasjon kan komme. Det er viktig å se medlemmenes sårbarhet i denne delen av prosessen.

Jeg liker å bruke litt forenklede eksempler på en slik prosess, og kan ta basis i en skoleklasse på barneskolen som skal på leirskole. I første del av prosessen har du en gruppe med barn som er vant til hverandre, gruppa har sikkert sine ledere og er godt etablert. Plutselig befinner gruppen seg sammen med to andre klasser, og ingen kjenner sine plasser lengre. De mest sosiale prøver å få kontakt med barn i de andre klassene og lykkes noen ganger, andre ganger ikke. Andre holder igjen og står nyskjerrige og iaktar alle de ukjente fjesene.

Etterhvert starter gruppa og danne seg, de kule guttene finner de kule jentene - og det danner seg små klikker og ledergrupper. Det blir litt krangling mellom de som kjenner hverandre og de som er ukjente - konfliktene fører til at gruppas dynamikk er i nesten konstant endring. Heldigvis er det både lærere og leirskolepersonell til stede, og de geleider alle sammen inn i et fellesskap der de sammen skal klatre i fjell, ro litt kano og synge sanger rundt leirbålet.

Gruppa glemmer sine forskjeller, kranglingen forsvinner og de jobber sammen om å ha en trivelig uke sammen - der alle skal få være med (forhåpentligvis) og oppleve nye ting. Den siste kvelden er det et par som kliner litt, og ryktene sprer seg - det skjer mange hemmelige ting som ikke skal nevnes til foreldre og søsken, men som de skal snakke om i smågruppene i friminuttene når de kommer hjem.

Sørgen er stor når de siste dagen skal si farvel til hverandre, barnene synes det er utrolig trist å måtte skille seg fra de nye vennene sine - men de har bytter alt av mobilnummer, epost og msn adresser og gleder seg også til å komme hjem til mamma og pappa.

Vel, gestaltteoriene skiller seg vel ut på et vis fra denne teorien - men det er ikke mye. Jeg skal nok komme inn på flere teorier etterhvert innen gruppeprosesser, dette er min måte å skape mer forståelse for meg selv.

http://www.norsknettskole.no/studentar/IT20h01amla/public/gruppeutvikling1.htm
http://www.businessballs.com/tuckmanformingstormingnormingperforming.htm

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar