fredag 28. januar 2011

Sex i terapirommet

I min forrige jobb arbeidet jeg med markedsundersøkelser, og en god del av de var rettet mot befolkningen. En av kundene mine var Dagbladet, som brukte vårt byrå til å gjøre endel undersøkelser som skulle understøtte saker de ønsket å få oppmerksomhet rundt. Hvis du tar en tur inn på Narvesen og ser kjapt over bladhylla, kan du fort se mengden "slik blir du mer lykkelig" eller "dette gjør nordmenn" overskrifter.

Et tema som avisen var glad i er sex.
De er så glad i dette at det er om å gjøre å skape de mest oppsiktsvekkende overskriftene.
Første gang jeg hadde en forside på Dagbladet, sto det noe slikt:

"500.000 nordmenn ønsker å ha sex på jobben!"

Overskriften var selvfølgelig ikke helt i tråd med hva undersøkelsen vår hadde belyst, men jeg tipper avisen solgte en god del aviser mer enn vanlig den dagen.

Er det en ting jeg lærte ved å gjøre disse undersøkelsene - så er det at vi nordmenn har et sterkt forhold til sex. Uansett alder og om man har det eller ikke, nordmenn har mange meninger og tanker rundt dette temaet.

Vi har sett første sesong av "In Treatment" der både klient og terapeut forelsker seg i hverandre. Den seksuelle spenningen mellom dem skaper fantasier der terapeuten vurderer om han skal skille seg fra sin kone som har vært utro. Han har en indre konflikt der han også tar opp dette med sin egen terapeut og denne situasjonen gjør at hans tilstedeværelse med andre klienter også blir påvirket.

I andre sesong, som vi har startet å se på nå - er det nok en gang et tema at en kvinne har vært tiltrukket av den samme terapeuten da hun gikk hos ham for tjue år siden og det er en seksuell hentydning fra hennes side siden hun føler seg forbigått og ensom.

Aftenbladet hadde en artikkel denne uken angående en psykolog som ble dømt til å betale erstatning for å hatt sex med en klient men frikjent fra tiltalen. (http://www.aftenbladet.no/lokalt/1321182/Psykolog_frikjent_etter_pasientsex.html)
Siden saken ble ført bak lukkede dører har naturligvis ikke pressen særlig detaljert informasjon om hvordan dette har skjedd og forholdene rundt tiltalen.

Jeg kjenner ikke til noe rundt saken og tror det ville være stor forskjell om sivilstatus til både klient og terapeut hadde vært enslig eller om en eller begge samtidig var i et parforhold.

Fritz Perls innledet også et forhold til en mye yngre klient (han var 64 og hun var 32). Han hadde ikke hatt noe samliv med Laura Perls på mange år, men hadde aldri skilt seg fra henne.

Det er tydelig at terapirommet, akkurat som andre arbeidsplasser skaper en arena der seksuell tiltrekkelse finner sted - men at det er opp til terapeuten å sette sine egne regler for hva som er tillatt eller ikke der. I feltet mellom terapeuten og klienten skjer det mye, også seksuelt.

mandag 24. januar 2011

"The Power of Change" - en uferdig teori

For snart fire måneder siden ble tvillingjentene mine født, og på de månedene har det skjedd både det ene og det andre.

Fritz Perls observerte sine barn og startet å skrive på sin teori om "Ego, Hunger and Aggression" - som var hans bidrag til tradisjonell psykoanalyse som ble latterliggjort av Freud, og som mer eller mindre førte til at han startet gestaltterapi-retningen.

Nå har jeg ingen ambisjoner om å bli noen ny Perls, men jeg har tenkt endel de gangene jeg har vært "omringet" av hylende babyer og vært helt fullstendig rådvill i forhold til hva jeg skal gjøre.

Eckhard Tolle skrev i "The Power of Now" at hvis man som individ er i en situasjon der man ikke vet hva man skal gjøre (som regel noe negativt), så har man tre valg:
1. Godta at det er slik det er og leve med det.
2. Gjøre noe med situasjonen.
3. Fjerne seg selv fra situasjonen.

For de fleste så er alternativ 1 kun en grei løsning i en kort periode, vi klarer å fortrenge det som skjer og sier: "Greit, da er det sånn - og det kommer ikke til å forandre seg".
Men til slutt må vi som regel handle, vi må få løst en del av problemet eller fjerne oss fra det.

Vel. Spedbarn er som regel ganske lett å vedlikeholde, enten så er de sultne, trøtte eller trenger å skifte bleie. Men unntaksvis er det nesten umulig å vite hva det er som er galt.

Min teori er at nyfødte barn omtrent kun bruker sin indre sone, de vet ikke enda at de er et individ - men de kan kjenne sult, smerte, varme, kulde, at de er våte eller tørre på et generelt nivå. Noe av det første vi gjør med barn er å ta en blodprøve, og det gjøres i hælen. Barnepleieren stikker et hull og presser ut blodet. Barna gir enten et lite kny eller hyler ut. Jeg tror at de da kun kjenner at det er vondt "et sted", men ikke at det er nederst i beinet.

Nyfødte ser kun 20 cm i følge teorien, og det er nok til at de kan ha øyekontakt med moren mens de ammer. De vet at søt drikke er bra, for det inneholder energi. Sansene deres er rett og slett ikke utviklet til å starte å tolke noe som helst i mellomsonen.

Etterhvert starter de å utvikle mer bruk av ytre sonen (våre sanser, evnen til å observere, smake, kjenne kontakt og så videre), men det er i den indre sonen de befinner seg mesteparten av tiden.
Tvillingene er fornøyd og har det flott, helt til de plutselig setter i et hyl og hele verden er fæl.

Vi som foreldre går da igjennom listen vår, vi prøver å huske hvor lenge siden de både sov, fikk mat og bleien ble skiftet. Er vi usikker om en av disse tre tingene kan være årsaken til skrikingen - prøver vi å gjøre noe med det. Som regel er det nok til at problemet blir løst, men det skjer jo av og til at jeg har forsøkt å tvangsmate den lille kroppen, byttet bleie og lagt henne til å sove opptil flere ganger.

Det er da min teori om "The Power of Change" kommer inn.

En tre måneder gammel baby som skriker så lungene vrenger seg er en stressfaktor i seg selv - to stykker er nok til å få en voksen mann til å gå i oppløsning. Jeg prøver å gjøre det jeg kan for å tolke hva det er som er feil og alt jeg gjør virker mot sin hensikt. Men som ofteste går jeg tom for ideer og dette kan være grunnet at jeg selv er fortvilet og trøtt av hele situasjonen.
Alternativ 1 - å godta situasjonen som den er, funker rett og slett ikke. Det er også tvillingene enige i. Da må jeg enten gjøre noe med situasjonen slik den er, eller fjerne meg fra den.

Det kan jo være fristende å ta seg en tur ut og la barna skrike fra seg, men dette er vel en god skilsmissegrunn hvis samboeren finner ut av det - i tillegg til at det er helt fullstendig feil i følge mine egne regler. Da må vi gjøre noe med situasjonen!

"The Power of Change" handler vel for meg om "å bare gjøre noe annet enn det jeg pleier å gjøre"...
Hvis det ene barnet ligger og skriker, setter jeg det i vippestolen - er lyset på i rommet, skrur jeg det av. Jeg snur dem på magen, tapper i badekaret eller setter på TVen på full styrke - alt for at situasjonen skal endre seg.

Det merkelige er at det ofte hjelper.

Men jeg hører om foreldre som MÅ gå tur med barna for at de skal sove, at far slenger stellebaggen rundt i åttetall ute på gårdsplassen eller at man spiller gamle Elvis-plater på halv hastighet for at barnet i det hele tatt skal sovne. Hvis det er tilfellet, og du må gjøre dette hver eneste dag - er det på tide å finne på noe nytt.

søndag 23. januar 2011

Valg av terapeut

Jeg har tidligere blogget om endel ulike terapiformer. Hvis du synes at gestaltterapi virker som en form som ville passet til ditt behov har jeg også gjort meg opp noen tanker rundt dette.

I gestaltterapi er en viktig del av hele formen at møtet med klienten skjer Her og Nå.
Polster & Polster* oppsummerer at det er fire ting som er viktig i gestaltteorien:

  • Det viktige skjer Her og Nå.
  • Erfaring teller mest.
  • Terapauten er sitt eget instrument.
  • Terapi er for bra til at vi kun kan tilby det til de syke.
Hvis vi ser på de tre første punktene, så betyr dette at det er viktig at terapeuten er til stede og klarer å få klienten til å fokusere på det som skjer her og nå, uavhengig om det temaet man snakker om har noe med fortiden eller en antatt fremtid å gjøre - samtidig som at det er viktig at terapeuten har erfaring og kan bruke seg selv som er verktøy i terapirommet.

Psykoanalysen var tidligere basert på at teorien og uttalte sannheter skulle gi terapeuten muligheten til å bruke sin kunnskap om et tema til å bistå klienten, der observasjon av andre tilfeller dikterer hva som er "sannheten". Gestaltterapi går i en annen retning og sier at terapeuten selvfølgelig skal ha det teoretiske i orden, men heller bruke seg selv og sin erfaring til å møte klienten i det øyeblikket som oppstår når de møtes.

Faremomentet med dette er nok flere, men jeg ser en klar risiko i at valget av terapeut kan være kritisk for hvordan du skal kunne få effekt av din terapi. På grunn av punkt nummer to og nummer tre, kan rett og slett det å velge "feil terapeut" gi mindre uttelling enn å velge rett.

Derimot, hvis terapeuten din klarer å være Her og Nå med deg som klient, vil nettopp dette kunne være med å bygge opp erfaringen som terapeuten har og kunne hjelpe både deg og de som måtte komme etter. Derfor kan det at terapeuten er til stede og har en evne til å være der sammen med deg, vil eventuell manglende erfaring innen akkurat det emnet dere snakker om ikke være så viktig som at han har mulighet til å tilpasse seg situasjonen.

*Ikke direkte oversatt, men min tolkning

onsdag 19. januar 2011

MentalHelp.net

For de som er spesielt interessert i å finne ut mer om forskjellige temaer rundt psykoterapi vil jeg anbefale å sjekke ut nettstedet http://www.mentalhelp.net/.

Her kan du finne en rekke artikler skrevet for det meste av amerikanske terapeuter fra ulike retninger og det er mye interessant materiale, det er også muligheter for å abonnere på nyhetsbrev.

Jeg har forsøkt å finne andre kilder til inspirasjon til min egen blogging, hvis du har tips - legg gjerne inn en kommentar, det setter jeg pris på.